„Loving Vincent”

Hamarama 2018

”Hvem er jeg i andres øyne? Ingen. En slitsom, irriterende mann – et null. Men jeg vil alikevel gjerne vise hva dette ”nullet” bærer i hjertet sitt”.

Vincent van Gogh

Et postbuds sønn, Armand Roulin, blir av sin far bedt om å levere det siste brevet som Vincent van Gogh skrev like før han døde. Dette brevet skulle leveres til broren Theo. Det viser seg imidlertid at Theo også er død. Derfor må unge Roulin finne en annen mottaker. Som følge av dette, forandrer ”ferden” seg på en privat etterforskning. Hensikten er å oppdage om Vincent virkelig begikk selvmord, eller om  det finnes noen andre som bør ta ansvar for hans død. Polyfoni av menneskers stemmer som forteller historier relatert til maleren, skaper ”den hele puslespillet” litt etter litt…

http://www.hamarama.no/filmguide/#art1350621

Vincent van Gogh oppnådde enestående suksess på Salon des indépendants i Paris i 1890, tidligere hadde alle kunstnere på Les XX-utstillingen i Brussel snakket om hans arbeid. Et av hans lerreter, „Den røde vingården i Arles”, ble solgt for 400 francs og det kunne ha gitt mulighet til et anstendig liv i flere måneder. Det kunstneriske fellesskapet verdsatte hans maleri, og Albert Aurier (en fransk dikter, kunstkritiker og maler, knyttet til symbolikk) publiserte en lovtale om Vincents arbeid i ”Mercure de France”. Til tross for at denne nederlandske maleren hadde vært i vinden en stund, solgte han kun noen få malerier i løpet av livet. I dag er hans kunstverk blant de dyreste som er oppført i samlerens marked, og kunstneren regnes som en popkultur-klassiker. Dette skaper et paradoks hvis vi ikke bare tenker på hans skjebne i livet, men også tilnærmingen til kunst.

Dorota Kobiela (utdannet ved kunstakademiet i Warszawa) sammen med mannen sin, Hugh Welchman (Oscar for beste animerte kortfilm og 2007 – „Peter og Ulven”) skapte en ekstraordinær film i undersøkelses-gjenren. Det er verdt å merke seg at Kobiela har vært lei av sitt tidligere arbeid – hovedsakelig i reklame – og inspirert av mentorens ord at „bare våre malerier kan fortelle noe om oss”, bestemte seg for å forandre livet sitt og komme tilbake til malerkunstnen igjen. Hennes mål var å beskrive Vincent van Goghs sine malerier, og dessuten  skulle livshistorien bli blande inn i det. Utgangspunktet for hvert av scenene er derfor et av de nederlandske kunstnerens verker – vanligvis et portrett av en person animert av tegnere, i tillegg utstyrt med stemme og kommentar om mesteren. Skaperne har prøvd å finne sin helt i hans lerreter og brev. Gang på gang siterer de Vincents ord og samtidig forsøker å forstå ham gjennom hans kunst.

125 tegnere fra 15 land, 65 tusen lerreter, 12 stykker i ett sekund av filmen – en møysommelig prosess. Først laget og monterte de en film med deltakelse av skuespillere, og deretter reproduserte hele filmen manuelt. Skuespillerne spilte i små filmsettinger, på en grønn eller blå skjermbakgrunn, hvoretter malere plassserte bakgrunnen på papiret. Malerne hoppet i  det med begge beina. De har tatt i bruk lerrets kontur og malte konturer av personene og scenografen, imiterte de van Goghs både malerstil og tekstur. „Kjennemerket i hans malerier er et omhyggelig studie av folks karakterer, konstant søk etter essensen av alle ting, dypt og nesten barnslig kjærlighet til natur og sannhet»  – skrev Aurier og det har de prøvd å gi uttrykk for.

Vincent van Goghs malerier har rett og slett  begynt å leve på nytt. Det gjengir  helt perfekt hans stil og inviterer til hans følsomme verden. En utrolig og herlig film! „Loving Vincent” er en sann virtuositet som vil tiltrekke seg mange seere til kinoen.

Karolina Borkowska

Dodaj komentarz

Twój adres email nie zostanie opublikowany. Pola, których wypełnienie jest wymagane, są oznaczone symbolem *