„Ut ifra dette møtet blir en relasjon skapt, en relasjon som er sterkere enn det som skjer rundt dem – det spiller ingen rolle om de når målet sitt, det som teller er om de blir sammen om dette” – en samtale med Milosz Sakowski – regisørren som fikk pris på Warsaw Film Festival for sin kortfilm „Dzien Babci”.

Karolina Bednarek: Filmen din forteller om ensomhet og behovet for tilknytning til et annet menneske, men på en spesiell måte. «Dzien Babci» er komedie og drama samtidig. Hvor kom denne ideen med å kombinere de to sjangrene fra?

Miłosz Sakowski: Både jeg og manusforfatteren liker dramakomedier, som det ikke lages mye av i Polen. Det er mange dramafilmer som forteller om viktige ting, men den tunge strukturen kan avskrekke og avlede oppmerksomheten fra selve tema i filmen. Når man vever humoristiske elementer inn i en dramafilm, vekker filmen mer tilfredshet, fordi et menneske trenger utløp for følelser som filmen skaper. Det er dette som jeg ser etter i filmkunst, og når jeg ser på reaksjonen til seere under visning – er det en stor del av dem som leter etter det samme.

11174239_10153033833169086_7139339844838533119_o

Karolina Bednarek: Rollefigurene i filmen treffes under ganske uvanlige omstendigheter… Barnebarnet prøver å lure sin egen bestemor, og hun bestemmer seg for å utnytte dette tilfeldige bekjentskapet for å oppnå sine egne mål. Til slutt viser det seg at begge trenger hverandre. Hvor kom ideen til denne historien fra?

Miłosz Sakowski:Før jeg gikk på filmskolen, hadde jeg jobbet som reporter for en TV-nyhetskanal, og noen av nyhetssakene handlet om svindel gjennomført av barnebarn. Også har jeg alltid vært fascinert av onde personer, som må spille forskjellige roller, som en kameleon, må tilpasse seg situasjoner – de er ikke enkle tyver eller banditter. I denne fortellingen måtte man sette på veien til en slik svindler en enda større bedrager, og se hva som kommer ut av denne kollisjonen.

11203608_10153033831274086_2434751957458236525_o

Karolina Bednarek: Etter hvert viser det seg at både for bestemora og barnebarnet er det ikke kun en forretningsavtale. Personen som Anna Dymne spiller prøver å etablere en relasjon med gutten på sin måte, for eksempel ved å lage kogel-mogel” for ham, og han reparerer hennes kjære kassettspiller.

Miłosz Sakowski: Jeg er fascinert av personene som er tilsynelatende onde. Vi tar lag etter lag av dem for å vise at dypest inne i dem finnes det noe godt. I denne historien ønsket jeg å få til et møte mellom to egoister som er innestengt, slik at de ble nødt til å samarbeide med hverandre, å ha tillit til en annen person. Ut ifra dette møtet blir en relasjon skapt, en relasjon som er sterkere enn det som skjer rundt dem – det spiller ingen rolle om de når målet sitt, det som teller er om de blir sammen om dette.

11174437_10153033835414086_6346125547401986700_o

Karolina Bednarek: Forresten! Anna Dymna – vidunderlig! I denne rollen både avvisende og forførende. Hvordan så deres samarbeid ut?

Miłosz Sakowski: Anna er flott, ikke bare som en skuespillerinne, men hovedsakelig som et menneske. Da hun viste meg tillit og bestemte seg til å gå inn i prosjektet, kastet hun seg inn i det. Hun tilbrakte med oss ni dager under vanskelige forhold, ga oss tid som hun kunne ha brukt på arbeidet i foreningen som hjelper andre. Men hun bestemte seg for å hjelpe oss, fortelle denne historien, fordi hun mente den var viktig. Hun var veldig profesjonell – den skillende kløften mellom hennes erfaring og vår var ikke merkbar – på settet jobbet vi som regissør og skuespiller, og ikke som en debutant og polsk filmstjerne. Dette likestilte forholdet hjelp oss veldig i arbeidet. Dessuten, Anna viste stort mot og avstand til seg selv – hun gikk med på å ikke bruke sminke, å bli filmet nedenfra og bli belyset med skarpt lys. Disse midlene lot til å fremheve de fysiske trekkene til filmens hovedperson – selv om det virker åpenbart, er jeg klar over at ikke alle skuespillerinner ville ha mot til å gjøre det.

11182759_10153033833214086_586486780044262238_o

Karolina Bednarek: Publikumspris på ZubrOFFka Festivalen – hvordan ser du på en sånn positiv mottakelse av filmen blant seerne?

Miłosz Sakowski: “Dzien Babci” hadde premiere under festivalen i Koszalin – jeg var veldig nervøs, fordi ingen hadde sett filmen før. Før visning gikk jeg til filmviserne for å sjekke filmkopien. Da jeg sa at det dreide seg om «Dzien Babci», kvikket de opp og sa at de skulle sjekke de første tre minuttene, men de ble så oppslukte av den at de så hele filmen. Senere, sekunder før visning, så jeg dem rope på kollegaene via radio for at de skulle komme ned til salen og se filmen som de hadde fortalt dem om. Da ble jeg rørt og tenkte at det kom til å gå bra. Etter visningen kom mange seerne bort til meg for å takke for filmen. Til tross for priser som vi lyktes å vinne, det som gleder meg mest er når under visning folk ler og blir rørt av historien som du forteller. Lenge var jeg en vanlig seer med et annet yrke, og jeg prøver å huske hvordan jeg så på filmer da – da noe kjedet meg, rørte meg. Jeg prøver å ha dette perspektivet når jeg tenker på fremtidige historier og måter jeg kommer til å fortelle dem på, slik at de blir tilfredstillende for seere.

11169640_10153033831919086_6585482195264340232_o

Karolina Bednarek: Kan du avsløre hva du arbeider med nå?

Miłosz Sakowski: Jeg kan ikke avsløre så mye. Sammen med Marcin Kubawski, som jeg skrev “Dzien Babci” med, skriver vi to prosjekter, men det er fortsatt en hemmelighet… 🙂

 

Milosz Sakowski – regissør, utdannet ved Gdynia Film School.

https://www.youtube.com/watch?v=JqEJugZE0zo

Oversettelse: Urszula Joanna Woroniecka (Tusen takk!)

 

 

 

 

 

Dodaj komentarz

Twój adres email nie zostanie opublikowany. Pola, których wypełnienie jest wymagane, są oznaczone symbolem *